Vellykket konferanse

Den årlige hurtigbåtkonferansen i regi av HRF ble arrangert i Trondheim 20. og 21. april. Hundre deltakere vitner om at konferansen har fått et solid fotfeste og at temaet også på årets konferanse var aktuelt. Hurtigbåten i det grønne skiftet viste seg å ha mange sider, fra rent tekniske løsninger til de mer pedagogiske utfordringene i forhold til når vi kan forvente at hurtigbåten blir utslippsfri.

Kjell Holden, tidligere direktør hos Marintek, åpnet konferansen og ønsket velkommen til Trondheim. Gjennom flere prosjekter knyttet til Norges Forskningsråd samarbeidet HRF og Marintek tett for noen år tilbake. Den gangen var det sikkerhet som var det mest sentrale punktet.

Rune Midtkandal ledet konferansen på sikkert vis, og styreleder i HRF, Mats Martinsen, innledet blant annet med å si at vi ikke vet hvor mye utslipp hurtigbåtene står for siden fartøygruppen er plassert i en stor samlepott i statistikkmaterialet.

Hundre personer fra rederier, verft, underleverandører, oppdragsgivere og myndigheter var samlet til meningsutveksling i Trondheim.

 

Nye tekniske løsninger

Nye løsninger der propell og vannjet kan bli erstattet av naturens prinsipper for fremdrift blant annet hos delfiner, ble presentert av doktorgradsstipendiat John Martin Kleven Godø som mener han har knekket koden til fremdrift av hurtiggående fartøy. Mye arbeid gjenstår, men forsamlingen av redere, kapteiner, oppdragsgivere, verft og leverandører viste stor interesse for tankene som ble presentert.

Selvsagt var batteridrift et sentralt tema der både svenske Hans Thornell fra Green City Ferries og Erik Iansen fra Selfa viste at hurtigbåtdrift med batteri er mulig, men enn så lenge bare på svært korte distanser.

Erik Iansen snakket varmt for batteridrift.

 

Hydrogen og ammoniakk

Hydrogendrift er kanskje det mest realistiske alternativet på litt sikt. Trond Strømgren, Maritim Forening Sogn og Fjordane, la frem de planene som foreligger om en hydrogendrevet hurtigbåt i rute mellom Florø og Måløy.

Flere hydrogenprosjekter er under arbeid rundt om langs kysten. Mye av teknologien er på plass, men fortsatt er det ikke etablert et system for leveranse av hydrogen i de mengdene som trengs på en hurtigbåt. Regelverket er heller ikke på plass. Det vil si, regelverket er på plass, men verft og rederi må bevise at de kan oppfylle kravene til sikkerhet ved tiltak som er likeverdige med eksisterende regelverk. Skisser til slike løsninger ble presentert, men veien frem til godkjenning er nok fortsatt lang.

Det kan nok Ragnar Selstad fra Mecmar skrive under på. Han presenterte svært interessante resultater fra prøver om bord i Steigtind til Torghatten. Ved å injisere ammoniakk direkte i eksosen viser målingene at Nox-utslippene nesten er fjernet. Det står ennå noen arbeid igjen før utstyret kan tas i bruk og Selstad la ikke skjul på at veien frem hadde vært lang og svært kronglete før faktiske prøver i full skala kunne tillates gjennomført. Selvsagt har dette å gjøre med ammoniakk sine egenskaper ved eventuell lekkasje, men andre forhold har også spilt negativt inn.

Jarle Jacobsen er ansvarlig for utvikling av regelverket når nye energibærere skal tas i bruk.

 

Mange små skritt…

Fortsatt kan mye gjøres ved å forbedre dagens fartøy. Med enkle tiltak kan en lett komme opp i mange prosent forbedring av drivstofforbruket. Eksempel på slike tiltak som Ingebjørn Aasheim trakk frem er polering av skutebunnen, luftsmøring, interceptorer, bedre autopiloter og trackstyring. Dette ble understreket av Johannes Rask fra Humphree som etter hvert har skaffet seg mye erfaring som leverandør av interceptorer både til trimkontroll og styring av hurtigbåter. Petter Martens viste til nye gir og propellsystemer som vil øke ytelsen og muliggjøre hybriddrift på hurtigbåter uten å gå veien om egne gir.

Også innenfor optimalisering av dieselmotorer er det fortsatt mye å hente og strengere krav har ført til nye fremskritt, blant annet ved rensing av eksos, kunne Øyvind Alvern fra Mancraft melde om.

Kunnskap og holdninger

Erfaring fra fergevirksomheten viser at det er store gevinster å hente på å forbedre manøvreringsteknikker og holdninger. Det er erfaringen en sitter igjen med etter at mange fergenavigatører har vært på kurs hos sikkerhetssenteret i Rørvik. Vi tror at det er minst like mye å hente innenfor hurtigbåt uttalte Helge Hestø Andersen, fra senteret.

Myndighetene og oppdragsgiverne

Myndighetene og oppdragsgiverne var representert blant annet ved samferdselsavdelingen i Sør-Trøndelag. Forventingene til store utslippsreduksjoner er tydelige. I seminar/workshop delen av konferansen ble det blant annet stilt spørsmål om tålmodigheten, eller at mangel på tålmodighet blir den største utfordringen i de nærmeste årene. Det blir ofte referert til fergerfarten der en har funnet løsninger innenfor batteri og hybridmulighetene. At problemstillingene blant annet knyttet til vekt er en annen for hurtigbåter blir underkommunisert. Løsningen ligger nok noe lenger frem i tid enn for fergevirksomheten. Det må myndighetene og oppdragsgiverne ta inn over seg ble det fremholdt.

Det ble også stilt spørsmål om hvem som tar regningen dersom det viser seg at miljøvennlige løsninger blir dyrere enn konvensjonelle.

Stad skipstunnel og de mulighetene den gir for hurtigbåtdrift både i rutefart og i turistsammenheng ble viet en egen sekvens i seminardelen. Randi Humborstad redegjorde for planene og de politiske beslutningene som er gjort.

Randi Humborstad, prosjektleder for Stad Skipstunnel.

 

Besøk

Etter selve konferansen var det anledning å besøke batterifabrikken PBES Norway der de blant annet produserer batterier til el-drevne ferger. Mange deltok på dette og fikk en flott og informativ omvisning.

Oppsummering

En oppsummering av det som kom frem under konferansen kan se slik ut;

  • Hurtigbåten kan bli det aller reneste transportalternativet når hydrogendrift blir muliggjort gjennom regelverk, tilgjengelig teknologi og utbygd distribusjonsnett. Trafikk på sjøen gir minimale infrastrukturutslipp og kostnader.
  • Batteridrift kan være et alternativ på korte ruter. På kort sikt kan mange tiltak settes i verk som vil gi god forbedring på eksisterende båter og eksisterende teknologi. Også innenfor daglig operasjon er det uutløste miljø- og kostnadsgevinster.
  • Oppdragsgiverne må dele kostnadene for miljøgjennomføringen i de tilfeller der dette blir dyrere enn konvensjonell drift.
  • Store og gjennomgripende miljøtiltak relatert til CO₂-utslipp innenfor hurtigbåtdrift ligger noen år frem i tid og oppdragsgiverne og politikerne må ta hensyn til dette i sine planer.

 

.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Program Hurtigbåtkonferansen 2017

Program_Hurtigbåtkonferansen2017_1

Program_Hurtigbåtkonferansen2017_2

Program_Hurtigbåtkonferansen2017_3

Program_Hurtigbåtkonferansen2017_4

Hurtigbåtkonferansen 2017

Hurtigbåtkonferansen 2017

Hurtigbåten sin kurs inn i det grønne skiftet, – det er tema for Hurtigbåtkonferansen 2017.

Det er bred enighet om at det skal bo folk og være virksomheter langs kysten. Hurtigbåten er et helt nødvendig element for å oppnå dette. Fart er energikrevende. Utfordringene ligger i å redusere eller fjerne utslippene også fra hurtigbåten.

Arbeidet er godt i gang. Vi får høre om NOx-reduserende tiltak, hybridløsninger, batteridrift som er startet opp, hydrogenløsninger, men også om hvordan operatørene kan bidra med riktig båt og riktig fart. Vi får også høre hvilke krav myndigheter og oppdragsgivere vil stille i fremtiden. I en egen sekvens får alle anledning til å lufte sine tanker og ideer.

For nærmere opplysninger og meld deg på:

Meld deg på her

Save

Lovund – the best ever?

HRF årsmøte på Lovund ble en stor opplevelse for de 57 deltakerne. Lovund Skyss, Lovund RorbuHotell med mannskap, personale og guide skal ha æren for det.

Lovund er «kjerringa mot strømmen». En øy to timer ut i havet med ferge, 3.6 milliarder i omsetning, 20 trailerlass med laks hver dag, mindre enn 500 innbyggere med en gjennomsnittsalder på 29 år, sier det meste.

Bra vær og turer både til fjells og på sjøen blant annet til naboøya Træna gjorde sitt til at helgen ble uforglemmelig. Det hele ble toppet med gode foredrag og faglige diskusjoner.

Nye regler for offentlig anskaffelse var tema når advokat Hallgrim Fagervold fra Øverbø Gjørtz startet seminardelen fredag. De nye reglene innebærer både utfordringer og muligheter. Ikke minst kan reglene for innkjøp av helse- og sosialtjenester, herunder ambulanse, bli utfordrende.

Leif Magnus Endresen fulgte opp med et engasjert foredrag om sjøegenskaper ved forskjellige skrogformer. Han trakk linjene tilbake til vellykkede konstruksjoner som har vært bygget og nevnte spesielt hurtigbåten Helgeland som har gått i ruten Sandnessjøen – Lovund – Træna i snart 20 år. Dette er kanskje den tøffeste og mest krevende ruten som blir trafikkert med hurtigbåt. Helgeland kan vise til en imponerende regularitet. Leif Magnus sitt budskap er at vi har mye å lære når det gjelder sjøegenskaper av det som er gjort og er utprøvd.

Rune Midtkandal fortalte om utvikling av nye losbåter og en rekke andre båttyper som Maritime Partners vil satse på etter at hovedmarkedet innenfor offshore har sviktet. Mange av båttypene som passasjerbåter og ambulansebåter vil være aktuelle for tradisjonell HRF-virksomhet. Først ut er ny katamaran til Gjendebåtene. Transporten gjennom Strynefjellstunnellene blir en av utfordringene med denne leveransen.

Ingebjørn Aasheim har vært sterkt engasjert i batterifergen Ampere og trakk linjene og erfaringene derfra mot hurtigbåt og andre fartøytyper. Med noen overbevisende tall viste han at det i hurtigbåter i tradisjonell forstand, –  i alle fall foreløpig, ikke er lønnsomt med batteri. Men at hybridløsninger vil være mulig å bruke i havne- og manøvreringssituasjoner og i akselerasjonsfasen. Han tegnet et bilde av en utvikling som går svært fort blant annet innenfor utvikling av nye batteriløsninger.

Tor Øyvin Aa presenterte nyskapningen Vision of The Fjords som Brødrene Aa fikk prisen Årets skip for. Lars A. Rødne viste en gripende film fra en fjordtur med beboerne på Finnøy Sjukeheim, mens Ragnar Selstad fortalte om både Mecmar og sin oldemor, jordmoren, fra området vi besøkte.

Under årsmøteforhandlingene ble regnskap for 2015 med revisors beretning godkjent. Styrets forslag til budsjett for 2017 ble vedtatt. Nytt strategidokument for perioden 2017 til 2020 ble vedtatt med basis i gjeldende dokument.

Styremedlem Svein-Erik Fjellgaard var på valg. Hen ble gjenvalgt. Som ny vararepresentant etter Øyvind Alværn som hadde frasagt seg gjenvalg, ble Trond Helgøy valgt. Mats Martinsen ble valgt til styreleder for ett nytt år. Styrelederen loset forsamlingen gjennom en flott festmiddag lørdag kveld. Naturlig nok stod mat fra havet på menyen. I kombinasjon med nordnorsk humor ble det en flott avslutning på årsmøtet.

Forsamlingen fant mye interessant i foredragene under seminardelen.

Forsamlingen fant mye interessant i foredragene under seminardelen.

Jon Arne og Torleif fremfører «Å eg veit meg eit land» i Kirkhelleren, Sanna i Træna kommune.

Jon Arne og Torleif fremfører «Å eg veit meg eit land» i Kirkhelleren, Sanna i Træna kommune.

HRF Årsmøtet 2016

program_arsmote2016-1

program_arsmote2016-2

program_arsmote2016-3

program_arsmote2016-4

Vellykket hurtigbåtkonferanse

Den årlig Hurtigbåtkonferansen ble avholdt om bord i hurtigruteskipet Finnmarken, også denne gang mellom Bergen og Ålesund.

Sikkerhet i et utvidet perspektiv. Et vanskelig tema.  Deltakerne fikk høre mange gode foredrag, og gjennom en avsluttende Workshop forsøkte en å finne løsninger eller konstruktive forslag på flere av problemstillingene som ble reist.  Men den viktigste erfaringen fra konferansen var nok økt forståelse om at det finnes nettopp det, – både problemstillinger, men også forbedringspotensialer i alle ledd. Så gjenstår det viktigste, å føre løsningene ut i virkeligheten.

Internasjonale krav, mangel på handlingsrom i regelverksarbeid, for stort fokus på tekniske løsninger, gebyr ved forsinkelser og kanselleringer og sviktende holdninger til sikkerhet var tema fra flere av foredragsholderne. Under konferansen dukket det uventet opp en artigkar som kalte seg Konrad. Kanskje oppsummerte han mye med sitt utsagn. «Kan du skylde på andre, – svaret ja, – problemet løst»

Også erfaringene med Statens Havarikommisjon avdeling Sjøfart, som nå har vært i virksomhet i snart åtte år, var et tema.

Det er etablert et godt system for ulykkesetterforskning ved Havarikommisjonen. Rapportene er grundig gjennomarbeidet, lettleste og godt illustrert. Det er tydelig at de som etterforsker har høy faglig kompetanse, men blir de gode rapportene brukt? Svaret er i beste fall tja… Har skoleverket tatt dette i bruk, blir de gjenstand for nøye gjennomgang i rederiene? Er dette fast lesestoff om bord i fartøyene, er de gjenstand for den profesjonelle diskusjonen? Og fremfor alt blir sikkerhetstilrådingene som følger nesten alle rapportene fulgt opp? Svaret er fortsatt tja, – i beste fall.

Under workshop-sekvensen ble det diskutert i to grupper om Havarikommisjonen burde hatt en sterkere formell autoritet til å få gjennomført sine anbefalinger. Svarene sprikte fra gruppe til gruppe. Fra det som ble fortalt om etterforskningen av en amerikansk hurtigbåtulykke fikk vi i alle fall høre at den amerikanske havarikommisjonen, – som heller ikke har påleggende myndighet, i alle fall ikke sparte på kruttet når de la frem sine funn og anbefalinger. Kanskje er markedsføring, bruk av sosiale media og sterkere markering noe vår havarikommisjon bør ta etter?

Konferansedeltakerne fikk bekreftet noen mistanker. Kravet til oppfølging av internasjonale forpliktelser er nevnt. At det er vanskelig å trekke Staten eller andre myndigheter til ansvar ante vi vel også fra før. En påminnelse om det «altomfattende» rederansvaret var på sin plass.

At det er vanskelig å få politikerne til å forstå at kapteiner og andre utsettes for et utilbørlig press ved gebyrer, bøter og trekk i godtgjørelse til rederiene dersom båten blir forsinket eller turen blir kansellert er ikke bra. Da skal vi kanskje ikke vente at de forstår at det er forskjell på «sertifisert for…» og «egnet til…» når værgudene er på vrangsiden. At noen fylkeskommunale transportselskap ser dette og er tilbakeholdne med straffetiltak er bra, men det gjelder langt fra alle og heller ikke alle helseforetakene.

Rødne feirer 60-årsjubileum

rodne_fjordcruise_neg_m_bakgr_CMYK

 

 

 

 

RØDNE FEIRER 60-ÅRSJUBILEUM – OG GIR DEG 60 % RABATT!

I år feirer Rødne 60 år! Rødne ble startet som en familiebedrift, og er det fortsatt. Selskapet startet med skoleskyss i Sjernarøy i 1956, og siden den tid har de ekspandert kraftig. Rødne har i dag 18 båter, som opererer i Rogaland, Hordaland og Vestfold. Virksomheten består av rutetrafikk, ambulansetrafikk og turist- og chartertrafikk.

Siden 1974 har selskapet vært markedsledende på fjordcruise til Lysefjorden og Preikestolen. De siste årene har de hatt fjordcruise året rundt. Også i Bergen tilbyr selskapet fjordcruise på helårsbasis. Fjordcruise til Mostraumen ble etablert i Bergen for noen år siden, og har hatt stor suksess. Rødne satser videre i Bergen, og har nylig åpnet eget avdelingskontor på Strandkaien.

«Det er veldig kjekt å lede en bedrift i vekst», sier Lars A. Rødne, daglig leder i Rødne AS. «Vi utvider og øker kapasiteten, bygger nye båter og er med på utviklingen. Når vi nå ser dårligere tider i regionen, så er det en stor fordel for oss at vi har flere bein å stå på».

60-årsjubiléet vil markeres på flere måter gjennom året. «Jubileumsbilletten» som gir deg 60 % rabatt på fjordcruise er en av markeringene. Har du ikke vært på fjordcruise før? Da har du en perfekt anledning nå! «Jubileumsbilletten» gjelder på utvalgte dager i løpet av året. Følg med på rodne.no og Facebook.

For mer informasjon, kontakt daglig leder Lars A. Rødne på tlf. 98 24 15 01

 

Rygerkongen. Fotograf: Kjartan Petterson

Fotograf: Kjartan Petterson

Program Hurtigbåtkonferansen 2016

Program_Hurtigbåtkonferansen2016-1

Program_Hurtigbåtkonferansen2016-2

Program_Hurtigbåtkonferansen2016-3

Program_Hurtigbåtkonferansen2016-4

Medlemsmøte i Kragerø

Taxibåtnæringen i Kragerø er en betydelig næring. Hvert år frakter båtene mange ti-talls tusen passasjerer til og fra hytter i skjærgården ved Kragerø og Bamble. Også ambulanseoppdrag og andre beredskapsoppdrag blir utført av taxibåtene.

Virksomheten er ikke fri for konflikter. Bølger fra taxibåter som passerer nær hytter brygger og fortøyde båter er stadig gjenstand for klager. Selv om fritidsbåter nok har skyld i mye mer er det lett å adressere problemene til de lett kjennelige taxibåtene. Havnevesenet i Kragerø har innført 5-knopsgrense i mange viktige leier og områder, noe som sterkt begrenser virksomheten til taxibåtnæringen. Turer som før tok noen få minutter blir nå mye lenger. Effektiviteten har gått vesentlig ned. På samme tid som vi nå gjør en tur, kunne vi før gjøre to turer, hevder taxibåtrederne.

Denne problemstillingen ble tatt opp under et medlemsmøte i Kragerø forrige uke der Ottar J. Aare fra HRF var til stede. Alle taxibåtmedlemmene og Kragerø fjordbåtselskap deltok. Til møtet var det også invitert flere som ikke er medlemmer. I tillegg til fartsbegrensningene ble problemstillingene rundt sertifikater og ikke minst sertifikatgivende fartstid diskutert. Dette vil HRF ta opp med Sjøfartsdirektoratet. Mot slutten av møtet deltok havnefogd i Kragerø Svein Arne Walle. Han redegjorde for bestemmelsene om fartsbegrensninger. Til tross for henstillinger om lettelser og endringer kunne han ikke love dette, men forsikret at det ikke er planer om nye begrensinger. Det ble også avtalt at avtalene og rammene rundt taxibåtbryggen i Kragerø skal gjennomgås.

Dagen ble avsluttet med hyggelig middag.

 

Kragerø 002

Banebrytende hybridsatsning fra Lextor Marin AS og KGK NORGE AS

I en pressemelding opplyser KGK NORGE AS at de har inngått kontrakt med Lextor Marin AS om første leveringen av dobbelinstallasjon hybridanlegg til en arbeidsbåt.

Båten er under prosjektering hos Lextor AS og skal være ferdig tidlig juni 2016. Målet med prosjektet er ren luft for mannskapet når de arbeider ved anlegget.

 

Lextor Marin

 

Til forflytting vil dieselmotoren stå for fremdriften, men ved lave hastigheter og under jobbing med kraner og utstyr vil elektrisk drift ta over.

Daglig leder Aasmund Torvik, Lextor Marin AS, opplyser at disse stabile trimaranene er konstruert til alle typer oppdrag rundt kysten og kan tilpasses den enkeltes kunde sine behov med tanke på utstyr. Det er et stort fremskritt også å kunne tilby denne hybridvarianten.

For KGK NORGE AS er dette et skritt i retning for å imøtekomme de nye utslippskravene vi møter i dag og det er med stolthet at KGK NORGE AS, sammen med Lextor Marin AS, er en av de første til å tilby denne fremdriftsløsningen til fisk- og havbruksnæringen.

KGK NORGE AS er distributør av Transfluid produkter i Norge, tilbyr komplette hybridløsninger til alle typer båter med inntil 1100 kW dieselmotorer, kombinert med elektrisk fremdriftseffekt fra 8 til 300 kW.

 

Transfluide hybridmoduler fra KGK Norge AS

Transfluide hybridmoduler fra KGK Norge AS

 

Arkiv