HRF-prisen 2019

Under årsmøtet til Hurtigbåtforbundet HRF i Svolvær ble HRF-prisen 2019 tildelt Vidar Hop Skyssbåter AS. Komiteen for tildeling av HRF-prisen består av styreleder Rune Midkandal, styremedlem Lars Andre Rødne, direktør Ottar J. Aare, regiondirektør i Kystverket Harald Tronstad og direktør i DNV-GL Narve Mjøs.

Da Vidar Hop Skyssbåter AS vant anbudet om fergesambandet Barmsundet i Selje kommune, lanserte rederiet et helt nytt konsept. Dette gjorde de i samarbeid med Teknopollen-miljøet i Måløy, med Gunnar Carlson i spissen. Bilferge med katamaranskrog bygget i komposittmateriale med elektrisk fremdrift er både revolusjonerende og tidsaktuelt.

Fergen er utviklet og bygget i et nært samarbeid mellom rederiet, verftsmiljøet og Sjøfartsdirektoratet. Katamaranskroget og overbygg er støpt i former hos Easy Form og fergen er ferdigstilt ved Måløy Verft. Det som gjør fergen helt spesiell, er at en, etter omfattende branntester, har klart kravene til A60 – brannbeskyttelse, utelukkende med bruk av komposittmaterialer. Mye nybrottsarbeid er utført av rederiet og verftet i form av omfattende tester og arbeid med regelverksendringer. Usikkerhetsfaktorene i prosjektet har vært store, og uten et rederi med vilje til å se mulighetene og ta risiko, ville prosjektet ikke blitt gjennomført.

Vidar Hop var forhindret fra å delta på årsmøtet, så prisen ble mottatt på hans vegne av Mats Martinsen, Loppa Legeskyssbåter.

Tanker etter Hurtigbåtkonferansen 2019

Øystein Hunvik, mange spørsmål, men foreløpig ikke så mange svar.
Øystein Hunvik, mange spørsmål, men foreløpig ikke så mange svar.

Øystein Hunvik, assisterende samferdselssjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune, kom til konferansen i Trondheim med et håp om å få svar på noen grunnleggende spørsmål. Fylkeskommunen skal i år lyse ut nye anbud på atten ruter. Hvilke alternativer har vi på fremdriftssystemer? Kan vi velge batteridrift? Er hydrogen klart når nye kontrakter trår i kraft fra 2022? Skal båtene «fly» på foiler, eller skal de være lange og smale for å skjære gjennom sjøen? Mange relevante spørsmål.

I sitt foredrag mot slutten av konferansen gav Hunvik uttrykk for at han ikke hadde fått så mange klare svar. Det er nok en typisk nåsituasjon innenfor hurtigbåtnæringen, – og i miljøsatsingen generelt.

Det er mange baller i luften, i form av forskningsprosjekter, designideer, fremdriftsalternativer og forskjellige energibærere. Vi har etablert gode støtteordninger for selskap og personer med nye ideer, men fortsatt er lite avklart, få konklusjoner er trukket og det er ikke bare Øystein Hunvik som er usikker.

De fleste er enige i at satsingen på miljøvennlige løsninger vil koste. Produksjon og distribusjon av hydrogen vil, i alle fall den første tiden, bli dyrere enn tilsvarende kostnader for diesel. Batterier har sine begrensninger i form av vekt og pris, og synes ikke å være en løsning der det kreves stor fart over lange avstander. Brenselceller er dyre og har begrenset levetid.

  • Erik Iansen, engasjert batteritilhenger, men også med sans for hydrogen som energibærer.
    Erik Iansen, engasjert batteritilhenger, men også med sans for hydrogen som energibærer.

Ser en bort fra begrepet utslippsfritt, i forståelsen ingen utslipp av skadelige gasser til luft, så er det dieseldrift med nyeste teknologi på motorer og brennstoff som er kommet lengst. I kombinasjon med det beste innenfor skrogdesign, propulsjon, byggematerialer og vektreduksjoner, så kan hurtigbåtnæringen vise til 40-50% utslippsreduksjon med diesel som energi. Lokale utslipp i form av NOx, svovel og partikler vil være mer eller mindre historie på nye båter, – men fortsatt sender dieselmotorene ut CO2.

Det kommer helt sikkert hurtigbåter med batteridrift og like sikkert båter med hydrogen som drivstoff, men vi må nok være litt tålmodige. Prisen både på teknologi og drivstoff må ned og distribusjonsnettet både på strøm og hydrogen må på plass. Frem til det skjer, er det viktig at ikke politikerne går seg vill i sin iver etter å redusere utslippene til null. Skal hurtigbåten fortsatt være et distriktspolitisk virkemiddel og bidra til at det fortsatt kan bo folk, også der «ingen skulle tru at nokon kunne bu», så må vi akseptere at dieseldrift fortsatt er det eneste alternativet, frem til strømnettet er utbygd og leverandørene har etablert hydrogenstasjoner der hurtigbåten skal bunkre energi.

Ambulansebåter, rutebåter og skyssbåter er ofte i første linje når det kalles ut til redningsaksjoner og søk etter savnede på sjøen. Vi må ikke stille oss slik at denne ressursen blir fjernet eller redusert fordi slike båter ikke har rekkevidde til å delta grunnet nye og miljøvennlige fremdriftssystemer.

Noen av deltakerene på årets konferanse.
I flere av innleggene under Hurtigbåtkonferansen 2019 ble godt og konstruktivt samarbeid med Sjøfartsdirektoratet fremhevet. Dette er en av forutsetningene for å lykkes med de raske endringene på veien mot mer miljøvennlige og trygge framdriftsløsninger og konstruksjoner for hurtigbåter. Arkitekten bak det forbedrede samarbeidet mellom næringen og direktoratet er sjøfartsdirektør Olav Akselsen som nå dessverre er sykmeldt. Hurtigbåtkonferansen 2019 ønsker ham god bedring og ser fram til at han kommer tilbake for fullt.

Hurtigbåtkonferansen 2019

Scandic Nidelven, Trondheim 2. til 3. april 2019

For 19. gang inviterer Hurtigbåtforbundet HRF til hurtigbåtkonferanse. Også i år har vi valgt Trondheim som vertsby.

Gjennom årene har vi hatt mange hovedtema, som for eksempel sikkerhet, kompetanse og vedlikehold.

De siste årene har tema gitt seg selv. Miljø og bærekraft er på dagsorden i alle sammenhenger. Fjorårets konferanse hadde undertittelen “Hurtigbåten – verdens reneste transportmiddel”. Det henspeiler på at alle andre transportmidler krever store infrastrukturtiltak. Veier og jernbane må bygges ut, fornyes og vedlikeholdes. Sjøen derimot er vedlikeholdsfri, og hurtigbåten bruker i stor grad eksisterende infrastruktur. Når hydrogen- og batteriteknologien er utviklet, vil hurtigbåten i mange tilfeller bli det naturlige valget – rent miljømessig.

Utviklingen går fort. Fra Equinor skal vi få høre om produksjon og distribusjon av hydrogen, en forutsetning for mye av satsingen.

Rolf Sandvik vil dele sine tanker og erfaringer fra sin tid som leder av The Fjords, selskapet som i størst grad har satt de gode tiltakene ut i livet.

Vi får oppdateringer om hvor langt en er kommet i utviklingen av utslippsfrie hurtigbåter fra flere av miljøene som jobber intenst med dette. Det vil ikke mangle på nyheter.

Ola Lilloe-Olsen, en av de viktigste konstruktører av hurtigbåter i snart 40 år, vil dele sine tanker om fremtiden i næringen.

Fra Måløymiljøet får vi innblikk i nye produksjonsmetoder innenfor komposittbygging av ferger. Fra Wavefoil får vi både se og høre om nyvinninger som kan øke komforten om bord i hurtigbåter.

Rygerdronningen, en tradisjonell revolusjon. Dette er arbeidstittelen på et foredrag av Lars A. Rødne. Med et passasjerantall på nesten 300, trafikkerer den nye sightseeingbåten Lysefjorden med et sensasjonelt lavt forbruk. Dette viser at lav vekt, godt skrogdesign og optimal propulsjon kan være det viktigste miljøtiltaket en kan sette i verk på kort sikt.

Satsingen på nullutslippsløsninger har sine sider. Hva betyr det rent beredskapsmessig når ferger og hurtigbåter blir “koblet til” strømnettet? Dette er blant spørsmålene Forsvarets Forskningsinstitutt vil svare på.

Rekkeviddeangst er et begrep innenfor el-bilmiljøet. Hva med ferger og hurtigbåter som har begrenset med energi om bord. Hvordan blir det i dårlig vær, når andre trenger hjelp eller andre unormale situasjoner oppstår? Får vi innblikk i også dette under konferansen?

Til å lede konferansen har vi fått hurtigbåtreder, skipper og mangeårig styreleder i HRF, Mats Martinsen.

Vi gleder oss til snart å kunne presentere et ferdig program for Hurtigbåtkonferansen 2019.

Arkiv