Tanker etter Hurtigbåtkonferansen 2019

Øystein Hunvik, mange spørsmål, men foreløpig ikke så mange svar.
Øystein Hunvik, mange spørsmål, men foreløpig ikke så mange svar.

Øystein Hunvik, assisterende samferdselssjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune, kom til konferansen i Trondheim med et håp om å få svar på noen grunnleggende spørsmål. Fylkeskommunen skal i år lyse ut nye anbud på atten ruter. Hvilke alternativer har vi på fremdriftssystemer? Kan vi velge batteridrift? Er hydrogen klart når nye kontrakter trår i kraft fra 2022? Skal båtene «fly» på foiler, eller skal de være lange og smale for å skjære gjennom sjøen? Mange relevante spørsmål.

I sitt foredrag mot slutten av konferansen gav Hunvik uttrykk for at han ikke hadde fått så mange klare svar. Det er nok en typisk nåsituasjon innenfor hurtigbåtnæringen, – og i miljøsatsingen generelt.

Det er mange baller i luften, i form av forskningsprosjekter, designideer, fremdriftsalternativer og forskjellige energibærere. Vi har etablert gode støtteordninger for selskap og personer med nye ideer, men fortsatt er lite avklart, få konklusjoner er trukket og det er ikke bare Øystein Hunvik som er usikker.

De fleste er enige i at satsingen på miljøvennlige løsninger vil koste. Produksjon og distribusjon av hydrogen vil, i alle fall den første tiden, bli dyrere enn tilsvarende kostnader for diesel. Batterier har sine begrensninger i form av vekt og pris, og synes ikke å være en løsning der det kreves stor fart over lange avstander. Brenselceller er dyre og har begrenset levetid.

  • Erik Iansen, engasjert batteritilhenger, men også med sans for hydrogen som energibærer.
    Erik Iansen, engasjert batteritilhenger, men også med sans for hydrogen som energibærer.

Ser en bort fra begrepet utslippsfritt, i forståelsen ingen utslipp av skadelige gasser til luft, så er det dieseldrift med nyeste teknologi på motorer og brennstoff som er kommet lengst. I kombinasjon med det beste innenfor skrogdesign, propulsjon, byggematerialer og vektreduksjoner, så kan hurtigbåtnæringen vise til 40-50% utslippsreduksjon med diesel som energi. Lokale utslipp i form av NOx, svovel og partikler vil være mer eller mindre historie på nye båter, – men fortsatt sender dieselmotorene ut CO2.

Det kommer helt sikkert hurtigbåter med batteridrift og like sikkert båter med hydrogen som drivstoff, men vi må nok være litt tålmodige. Prisen både på teknologi og drivstoff må ned og distribusjonsnettet både på strøm og hydrogen må på plass. Frem til det skjer, er det viktig at ikke politikerne går seg vill i sin iver etter å redusere utslippene til null. Skal hurtigbåten fortsatt være et distriktspolitisk virkemiddel og bidra til at det fortsatt kan bo folk, også der «ingen skulle tru at nokon kunne bu», så må vi akseptere at dieseldrift fortsatt er det eneste alternativet, frem til strømnettet er utbygd og leverandørene har etablert hydrogenstasjoner der hurtigbåten skal bunkre energi.

Ambulansebåter, rutebåter og skyssbåter er ofte i første linje når det kalles ut til redningsaksjoner og søk etter savnede på sjøen. Vi må ikke stille oss slik at denne ressursen blir fjernet eller redusert fordi slike båter ikke har rekkevidde til å delta grunnet nye og miljøvennlige fremdriftssystemer.

Noen av deltakerene på årets konferanse.
I flere av innleggene under Hurtigbåtkonferansen 2019 ble godt og konstruktivt samarbeid med Sjøfartsdirektoratet fremhevet. Dette er en av forutsetningene for å lykkes med de raske endringene på veien mot mer miljøvennlige og trygge framdriftsløsninger og konstruksjoner for hurtigbåter. Arkitekten bak det forbedrede samarbeidet mellom næringen og direktoratet er sjøfartsdirektør Olav Akselsen som nå dessverre er sykmeldt. Hurtigbåtkonferansen 2019 ønsker ham god bedring og ser fram til at han kommer tilbake for fullt.
Arkiv