Vellykket hurtigbåtkonferanse

Den årlig Hurtigbåtkonferansen ble avholdt om bord i hurtigruteskipet Finnmarken, også denne gang mellom Bergen og Ålesund.

Sikkerhet i et utvidet perspektiv. Et vanskelig tema.  Deltakerne fikk høre mange gode foredrag, og gjennom en avsluttende Workshop forsøkte en å finne løsninger eller konstruktive forslag på flere av problemstillingene som ble reist.  Men den viktigste erfaringen fra konferansen var nok økt forståelse om at det finnes nettopp det, – både problemstillinger, men også forbedringspotensialer i alle ledd. Så gjenstår det viktigste, å føre løsningene ut i virkeligheten.

Internasjonale krav, mangel på handlingsrom i regelverksarbeid, for stort fokus på tekniske løsninger, gebyr ved forsinkelser og kanselleringer og sviktende holdninger til sikkerhet var tema fra flere av foredragsholderne. Under konferansen dukket det uventet opp en artigkar som kalte seg Konrad. Kanskje oppsummerte han mye med sitt utsagn. «Kan du skylde på andre, – svaret ja, – problemet løst»

Også erfaringene med Statens Havarikommisjon avdeling Sjøfart, som nå har vært i virksomhet i snart åtte år, var et tema.

Det er etablert et godt system for ulykkesetterforskning ved Havarikommisjonen. Rapportene er grundig gjennomarbeidet, lettleste og godt illustrert. Det er tydelig at de som etterforsker har høy faglig kompetanse, men blir de gode rapportene brukt? Svaret er i beste fall tja… Har skoleverket tatt dette i bruk, blir de gjenstand for nøye gjennomgang i rederiene? Er dette fast lesestoff om bord i fartøyene, er de gjenstand for den profesjonelle diskusjonen? Og fremfor alt blir sikkerhetstilrådingene som følger nesten alle rapportene fulgt opp? Svaret er fortsatt tja, – i beste fall.

Under workshop-sekvensen ble det diskutert i to grupper om Havarikommisjonen burde hatt en sterkere formell autoritet til å få gjennomført sine anbefalinger. Svarene sprikte fra gruppe til gruppe. Fra det som ble fortalt om etterforskningen av en amerikansk hurtigbåtulykke fikk vi i alle fall høre at den amerikanske havarikommisjonen, – som heller ikke har påleggende myndighet, i alle fall ikke sparte på kruttet når de la frem sine funn og anbefalinger. Kanskje er markedsføring, bruk av sosiale media og sterkere markering noe vår havarikommisjon bør ta etter?

Konferansedeltakerne fikk bekreftet noen mistanker. Kravet til oppfølging av internasjonale forpliktelser er nevnt. At det er vanskelig å trekke Staten eller andre myndigheter til ansvar ante vi vel også fra før. En påminnelse om det «altomfattende» rederansvaret var på sin plass.

At det er vanskelig å få politikerne til å forstå at kapteiner og andre utsettes for et utilbørlig press ved gebyrer, bøter og trekk i godtgjørelse til rederiene dersom båten blir forsinket eller turen blir kansellert er ikke bra. Da skal vi kanskje ikke vente at de forstår at det er forskjell på «sertifisert for…» og «egnet til…» når værgudene er på vrangsiden. At noen fylkeskommunale transportselskap ser dette og er tilbakeholdne med straffetiltak er bra, men det gjelder langt fra alle og heller ikke alle helseforetakene.

Arkiv