[21.10.2021] Hvor stort er CO2 utslippene per passasjer fra hurtigbåttransport? Data som underbygger påstanden om at hurtigbåt transport er verstingen omtales gjerne som om det er ferske data, men i realiteten stammer tallene fra 1993.

https://www.skipsrevyen.no/article/fersk-miljoerapport-med-tall-fra-1993/

Dette gjør Daniel Kvernøy oppgitt. Han er styremedlem i Hurtigbåtforbundet, og har jobbet i hurtigbåtbransjen i 12 år.

– Media har stadig saker som sammenligner hurtigbåtpassasjeren med flypassasjeren og konstaterer ukritisk at hurtigbåten er miljøversting. Vi har sett nærmere på bakgrunnen for tallene og funnet at de stammer fra 1993, men omtales gjerne som de er ferske, sier Kvernøy. Han forklarer:

I 2014 kom Transportøkonomisk Institutt (TØI) med en rapport som konkluderer slik: “Størst utslipp per personkilometer har hurtigbåtene. Generelt gir sjøreiser enda større CO2-utslipp enn flyreiser”. Allerede her skurrer det, ifølge Daniel Kvernøy. Forfatterne av rapporten har ikke undersøkt noe om hurtigbåten i egen regi, men baserer seg på en rapport som er utgitt fem år før det. Da er vi tilbake i 2009, fastslår Daniel Kvernøy. Han er overrasket over at TØI og Cicero setter “godkjent” på en rapport som bygger på data som den gangen allerede var fem år gamle. Men det slutter ikke her.

Foto: Privat

2009-rapporten

Rapporten fra 2009 bærer tittelen «Energieffektivisering og CO2-utslipp for innenlands transport 1994-2050». Rapporten er på 86 sider og har 4 medforfattere. Denne rapporten bygger igjen på en rapport fra 2008 av Toutain, Taarneby og Selvig: «Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport». SSB rapport 2008/49.

Daniel Kvernøy har hentet frem konkrete opplysninger fra rapportene og deler følgende: I kapittel 2.3.8 kan man lese: «Fra 2000 har SSB ikke tall for godstransportarbeidet for andre ruter enn bilfergene. Person- og  godstransportarbeidet for Hurtigruten har vi fått direkte fra Hurtigruten ASA. For bilferger og hurtigbåter foreligger det energiforbrukstall for 1993, men ikke for 1994. Vi bruker derfor tall for 1993 for bilferger og hurtigbåter”.

I tabell 2.29 i samme kapittel, så står følgende fotnote: «* Det foreligger ikke tall for hurtigbåtenes godstransportarbeid for 2004 og hele energiforbruket går derfor til persontransportarbeid».

Daniel Kvernøy rister på hodet og forteller at det har skjedd mye i hurtigbåtbransjen siden 1993, og han er sterkt kritisk til at fagmiljø som skal holde en høy standard er så til de grader ukritiske.

En bransje i sterk endring

– Dersom vi går tilbake til 2004 var Brødrene Aa i gang med å bygge drivstofføkonomiske hurtigbåter i karbon. Utstyrsleverandører og rederier gikk for motorer og design som betydde lavere drivstofforbruk. Da måtte Oma tenke nytt og kom med sine gode skrog som er vel så drivstofføkonomiske. I perioden etter 2004 og frem til dags dato er så godt som alle hurtigbåter i Rogaland, Hordaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag bytta ut, forteller Daniel Kvernøy. Kystvegekspressen mellom Trondheim og Ålesund fikk redusert CO2-utslippene med 40% da det kom nye drivstofføkonomiske fartøy på sambandet, og dette er et av «verstingsambandene». Han trekker frem et annet moment som også har bidratt til å redusere utslipp, nemlig det faktum at hurtigbåtene kan legge til med baugen.

Dette reduserer terminaltiden betraktelig, som igjen betyr at man kan holde lavere fart i ruten, som igjen betyr redusert utslipp, sier Daniel som konkluderer med at han mener det er på tide at det blir laget en ny rapport som baserer seg på dagens realiteter.

– Skal hurtigbåten under lupen må en også se på faktum som at det mange steder er den eneste formen for kollektivtransport som er mulig. Dessuten så er det slik at hurtigbåten trenger verken tunneler, jernbaneskinner, asfalterte veier eller bruer. I praksis er det null CO2-utslipp knyttet til hurtigbåten sin «vei», konkluderer Daniel Kvernøy.

Nytt prosjekt

– Nei, vi har ikke noen nyere tall. Det er snakk om direkte utslipp og knyttet til hvordan utslippsrapportering fungerer siden det er tall fra SSB som er grunnlaget, svare forsker ved Transportøkonomisk Institutt, Ingrid Sundvor på henvendelsen fra Skipsrevyen. Hun svarer videre at de heller ikke har gjort vurderinger av det totale klimaavtrykket der arealendringer  eller infrastruktur er tatt med.

– I alle fall kjenner ikke jeg kilder på det, men at hurtigbåt har et høyt energiforbruk per passasjerkm er fortsatt riktig selv om tallene det vises til er gamle, sier hun, og legger til at de har for tiden har et prosjekt som skal se på hurtigbåter/passasjerbåter. Prosjekt: ZEVS – Transportøkonomisk institutt (toi.no)

– Der skal vi også se nærmere på utslipp, men dette prosjektet startet i år så vi har ikke noen resultater foreløpig, sier hun.