De 150 deltakerne på årets Hurtigbåtkonferanse fikk valuta for pengene ved mange interessante foredrag presentert av godt forberedte og faglig dyktige damer og menn. Knut Arild Hareide åpnet det hele med bl.a. å takke bransjen for innsatsen under pandemien. «Kollektiv på sjø klarte å opprettholde 99 prosent av trafikken under pandemien. Det viser hvor viktig maritim næring er og hvor avgjørende den er for nasjonen som helhet.»

Konferansens overskrift og tema handlet om bærekraftige løsninger og hvordan vi skal møte fremtiden med våre løsninger, og herunder innovasjon, teknologiutvikling og samarbeid for grønn omstilling. Spesielt viktig er dette med samarbeid på langs og på tvers for å nå felles mål. Hareide skisserte utfordringene knyttet til klima og miljø, og minnet næringen om at vi har et godt stykke å gå før vi når målet frem mot 2030. Skal vi lykkes, er samarbeid (eller cooperation som de sier i sin film) en del av nøkkelen.

Samarbeid er et felles stikkord som kommer opp hos alle som snakker om bærekraftige grønne løsninger inn i fremtiden. Og budskapet hos de fleste er mangelen på infrastruktur, spesielt ladeinfrastruktur. Mangelen på ladestrøm i havnene, er største hinder for videre satsing.

Første faginnlegg var det Øystein Huglen fra MCT som stod for. Tittel var «Kva ventar me på?» Industrien er klar for nullutslepp. «Det Norge dei neste åra kan få til på infrastruktur og rammebetingelser for grøne hurtigbåter vil i tillegg til å redusere nasjonale klimautslepp også skape store vekst for industrien.»

Før første pause fikk alle utstillere anledning til holde en kort presentasjon av seg selv, sin virksomhet og evt. hva de kunne friste med av nyheter på sin stand. Alle fikk inntil 2 minutt og noen slider på skjermen.

Etter første pause kom Knut Perander på podiet. Han tok for seg aktuelle og relevante element fra Nasjonal reiselivsstrategi 2030. Han oppmodet næringen om å bruke dette verktøyet og passe på å svare til kravene som er gitt der for å få hjelp til videre satsing i bærekraftig reiseliv/transport på sjø. «Skal vi nå Norges klimamål og øke næringens lønnsomhet samtidig, må vi bygge oss langt sterkere med størst mulig andel gjester med høy verdiskapingseffekt og lavt klimaavtrykk. Dette er grunnleggende for hele strategien. Vi kan snakke mye om bærekraft og bærekraftmålene, men jeg tror at de fleste innser at klima er det aller viktigste fremover.»

Espen Larsen-Hakkebo fra Brim Explorer var første på scenen som fra et rederi ståsted fikk presentert hvor skoen trykker. Brim er et godt eksempel på et rederi som har satset mye for å få frem lav-og nullutslipp fartøy. De har nå snart 3 slike i flåten og som operer fra sør til nord, men ingen steder får de ladestrøm. Det er kun på Svalbard at havnen kan tilby hurtilading til dem! «Hvorfor skal vi bygge elektrisk båt hvis vi ikke får ladet den?» Espen tok også opp mye interessant om behovet for standard løsninger. Standardisserte gode løsninger vil også gi mulighet for sparte vekter, og han skisserte hensiktsmessige løsninger.

Thor Andre Berg fra Plug satte i sitt innlegg videre fokus på ladeinfrastruktur. Alle fartøy/prosjekter er unike, dvs. mange utfordringer i forhold til standard oppsett. Skisserte og forklarte de mange faktorer som spipller inn, men sa samtidig at «så komplissert er det ikke.» Det finnes mulighet for gode standarder, og neste generasjon kan være på gang…

Sandra Bratland fra Carnival Norway var invitert til konferanse for å si noe om hvilke utfordringer og løsninger cruiseskipene ser for fremtiden. Hun presenterte en næring som er fremoverlendt og gjør mye for å møte de miljø- og klima-krav som er og som kommer. Hun etterlyste en eksakt definisjon; Hva ligger i null-utslipp for verdensarvfjordene? «Slik det ser ut nå, vil det fra vårt perspektiv ikke være tilstrekkelig nullutslippskapasitet til å seile inn til, anløpe, oppholde oss i eller seile ut igjen fra disse havnene i 2026»

Fra Rødne kom Teknisk sjef, Ragnhild Opsahl Steigen, på scenen og presenterte sine erfaringer fra virkeligheten. Rødne Trafikk har som kjent flere fartøy i sightseeing-segmentet og den store stolthet er Rygelektra. En 100% elektrisk drevet passasjerbåt som også kan betegnes som den første batteri-hurtigbåten selv om den har satt en maks operasjonhastighet på 19,9 knop. «Vi bygde Rygerelektra, etter 2 og et halvt år, har vi fremdeles ikke hurtiglading på kai. Det er et opplevd gap mellom myndighetenes ambisjonsnivå og virkeligheten​.»

Til slutt på dag 1, var Stine Lise Hattestad Bratsberg invitert inn for å si litt om bærekraft tenking i næringen generelt og for oss i sjøveien spesielt. Stine Lise er partner i KPMG og jobber dagen lang med Pure Sustainability. Hennes mantra de siste 10 årene har vært å evne å utvikle levende og lønnsomme
bærekraftstrategier som bidrar til å «flytte noe». Hun gav oss gode bilder på viktige element for å tenke satsing og samarbeid for å oppnå øket virksomhet, arbeidsplasser og lønnsomhet. «Det må være levende og lønnsomt!»

Så var det kveld og deltakerne var invitert til 3-retters festmiddag, ledet an av Ottar Aare og med underholdning av Bergen Shantykor og Jon Arne Helgøy!